Vår historie

Vi ble etablert så tidlig som i 1833 NettbutikkOppskrifter

Lorentz A. Lossius som liten gutt oppå et la (en stablet haug av tørket klippfisk).

Fra Jappe Ippes til termotrailere

Klippfiskens far

I Norge regner vi gjerne Jappe Ippes som næringens far. Han var hollender, bosatt i Kristiansund og lærte klippfisk-tørking av engelskmennene. Opp igjennom årene har klippfisken fostret mange store personligheter.
Nicolai Knudzon (1885) fra Kristiansund var landets rikeste mann.

Tørking av fisken

Etter mange år med tørking på bergene, ble den første kunstige tørkingen tatt i bruk hos Lorentz A. Lossius AS. Dette skjedde på slutten av 20-tallet.
Men vi må fram til 50- årene før kunstig tørking for alvor slo igjennom. I løpet av få år ble hele produksjonen flyttet innendørs.

Frossenfisken kommer

I 300 år ble klippfisk produsert utelukkende av fersk råstoff. Det var slik fisken ble landet. Tidlig på 80-tallet begynte imidlertid fiskebåter i Norge å installere fryseri ombord, og stadig mer av fisken ble landet i frossen tilstand. Et viktig teknologisk gjennombrudd i forbindelse med overgangen til frossen råstoff, var utviklingen av tinetanker på midten av 90- tallet. I dag er nærmere 70 prosent av klippfiskproduksjonen basert på frosset fisk, og det hadde ikke vært mulig uten gode metoder for tining.

 

Gode gammeldagse reklameplakater fra 50-tallet

Slik lager man klippfisk

Les her

Fra seilskute til termotrailere

Går vi langt nok tilbake i tiden, ble klippfisken plattet én for én ombord i flotte seilskuter som la ut på de syv verdenshav. Under den såkalte ”Spansketiden” på siste halvdel av 1800- tallet, krevde myndighetene at all import skulle gå på spansk kjøl. I den lyse årstiden fikk derfor både Ålesund og Kristiansund besøk av et stor antall spanske skuter, som kom for å laste fisk. Ungene som lekte langs kaiene, lærte seg så godt spansk at de gjerne ble brukt som tolker. Det var ofte norske kvinner som plattet fisken i de mørke lasterommene, der fyrrige spanske matroser lusket omkring. Rett som det var ble resultatet en ny verdensborger i klippfiskbyene uten nordisk hårvekst.

Fisken måtte fortsatt sendes med båt, men transporten til Europa ble i løpet av få år overtatt av termotrailere. I dag går nesten alt til EU på kjølebil. Utviklingen av kjøletransporten har også bidratt til å revolusjonere bransjen. I dag sendes all klippfisk i kjølecontainere, noe som selvsagt har bidratt til bedre kvalitet.

Pappeskene overtar

Også på emballasje-siden har det skjedd en revolusjon de siste 30 årene. På 1700- og 1800- tallet ble klippfisken plattet ombord i skutene fisk for fisk uten emballasje. Så kom jutesekkene, 50- kilos sekker fra Spania, 60 kg fra Portugal. Trekasser var også vanlig emballasje i mange år, og det er fortsatt for den største fisken.

I løpet av få år overtok pappeskene nesten fullstendig. I dag eksporteres 95 prosent av klippfisken i 25 kilos kartonger. Den største fisken går fortsatt i sinkende og høvlende trekasser. Jutesekkene og blikkdunkende er historie.

Brasil og Portugal dominerer

Etter krigen seilte Brasil opp som vårt største marked mye takket være den gunstige bytteavtalen mellom kaffe og klippfisk. De første tiårene solgte vi 41.000 tonn klippfisk i gjennomsnitt på år. Hvor av 19. 400 tonn til Brasil.

Spania og Cuba er i dag marginale markeder for norsk klippfisk. Portugal og Brasil har derimot styrket sin posisjon, og har siden 1994 stått for 61 prosent av totaleksporten regnet i volum. Jamaica og Den Dominikanske Republikk ble markeder å regne med fra 80-tallet, og har stått for 14 prosent av eksportvolumet. Italia, Frankrike, Nederland, USA, Mexico og Kongo er også verdt å nevne.